Marie-Sabine Roger
ISBN: 978-82-530-3259-7
218 sider
Å telle duer er en vakker og forførende bok om litteratur og vennskap - morsom, medrivende og gripende lesning.
Å telle duer ble søndagsboken min denne helgen. Jeg begynte såvidt å lese på lørdagskvelden og leste rundt 20 sider da, men sparte resten til en bedagelig og planløs søndag. En rolig kosedag med en god bok i sofakroken.
Fortellerstemmen tilhører Germain Chazes, en middelaldrende mann som bor alene i en campingvogn og stort sett bedriver tiden sin med å sitte på pub'en eller telle duer i parken. En dag møter han den gamle, spede Margueritte, og oppdager at de har samme hobby. Et litt uventet vennskap vokser fram mellom den uskolerte, enkle Germain og den lærde og beleste Margueritte, et vennskap som kommer til å berike begges liv på ulike måter.
"Jeg hadde ikke hatt plass til Marguerite heller, i begynnelsen. Innvendig mener jeg. Da jeg begynte å knytte meg til henne, kjente jeg at jeg burde rydde litt plass, bare til henne, og til mine egne følelser. For det å være glad i henne, det kom liksom på toppen av alt det andre - alt jeg allerede hadde i skolten - og det hadde jeg ikke tenkt på. Så da måtte jeg rydde. Plutselig skjønte jeg at jeg ikke hadde stort av betydning å ta vare på. Jeg hadde huet fullt av en hel haug med dustegreier."Språket er litt rett fram, personlig og uten utsmykninger, men krydres innimellom av de nye ordene som får innpass i Germains vokabular nå som han utvikler ordforrådet sitt. Vi får ikke bare lese om ham og Marguerite og hva møtet fører til, men møter også betrakninger om barndommen og oppveksten hans sammen med nåtiden. Dette med å reflektere og tenke dypere er noe nytt for vår godeste mann, for Germain har ikke brydd seg om å tenke så mye tidligere. Men etter møtet med den gamle damen får han ganske raskt nye tanker i hodet og lærer seg å se verden på en helt annen måte. I tillegg åpner litteraturens verden seg for ham, og han opplever endelig lesegleden. Litteratur er jo for alle, så lenge man finner de riktige bøkene som passer til seg selv.
Fortellingen er enkel, morsom og sjarmerende, men også iblandet mer alvorlige toner. Det er ikke bare Germain som lærer å bli glad i menneskene rundt seg - jeg ble også glad i ham og Margueritte. Jeg hadde ikke lyst til at fortellingen skulle være over da jeg begynte å nærme meg slutten!
En minneverdig bok med en lun varme, med karakterer å bli glad i og både rørende og tankefull handling. Å telle duer gjorde min regnværsgrå søndag mer koselig.
Karakter:
Lest:
20. - 21. mars 2010
Boka kan kjøpes her:
