Fossefall 14, Jorunn Johansen
ISBN: 978-82-02-32529-9
254 sider
Amalie må ta flere viktige beslutninger, men aller først oppsøker hun Olas grav.
Selv om Ola var borte nå, ville Amalie be om hans velsignelse. Hun strøk hånden over steinstøtten.
"Ola, jeg håper du kan tilgi meg for at jeg ..."
"Gå til ham," sa stemmen. Hun hørte det som en hvisken. Lettelsen skjøt opp i Amalie. Ola ville at hun skulle være lykkelig.
En ny vår har en veldig fin forside, og tittelen skaper automatisk noen tanker rundt handlingen og hvordan den vil utvikle seg. Man skal ikke dømme en bok etter utseende heter det seg, men en tiltalende forside gjør alltid litt ekstra for leselysten!
Mystikken på Finnskogen utdypes mer i bok nummer 14, og nye avsløringer om fossen og gamle hendelser som kan knyttes til den kommer endelig fram i dagen. Personlige relasjoner utvikler seg og styrkes, det er handling på liv og død og hyppig dramatikk slik som i tidligere bøker, men også litt søt romantikk i ytterkantene. Kjærlighetshistorien er fortsatt en av drivkreftene for meg sammen med blant annet de overnaturlige elementene, for å følge med serien videre. Og derfor er det jo gledelig at det igjen er en stor andel mystikk, gamle sagn, syner og litt trolldom i denne boka. Jeg håper jo også at ting løser seg snart når det gjelder den store kjærligheten. Mange hindringer har gjort veien vanskelig, og det er ennå vingling og utsettelser. Jeg håper noe avgjørende skjer her snart, at det ikke fortsetter sånn nå som egentlig de fleste hindringer burde være ryddet av veien. Serien har flere "mål" å lese mot som sørger for at min interesse fortsatt holdes ved like.
En situasjon med høy puls og mulig noen nye dødsfall er kløktig skrevet inn på siste side, og da er det bare å vente til midtveis i mars for å få svar på dette - og kanskje noen ønsker oppfylt også?
Karakter:
Lest:
14. februar 2010
Neste bok:
Forvarsel
Forrige bok:
Avskjedens time
Boka kan kjøpes her:
