|
Lussinatt Sagaen om Sunniva 4, Liv Almendingen |
Cappelen Damm, 2009 ISBN: 978-82-02-31289-3 254 sider | |
|
Til tross for sorge over Gautes svik, gjør Sunniva alt for å redde den stakkars tausa med hareskåret fra prestens klør. Dypt inne i storskogen kneler en trollkvinne ved åren. En djevelsk pakt forsegles idet gulvet stenkes med blod. Sunniva er intetanende om forbannelsen - som gjelder henne. Når det nærmer seg den farlige lussinatten, tar livet hennes på nytt en uventet vending ... Sunniva tok et par nølende skritt. Isskorpen knaket. Lå det ikke noe der ute? Var det kanskje et garn som fiskerne hadde mistet? De siste stegene småløp hun. Så kastet hun seg på kne og skuret ullvotten mot isen. Munnen hennes åpnet seg. Noen tynne hår lå fastfrosset som skjørt spindelvev under den blanke flaten. Lenger nede duvet røde tufser frem og tilbake med strømmen. Hjertet hennes stanset. I det mørke dypet favnet vannet en kropp. Lussinatt er ikke like dramatisk og avgjørende som tidligere bøker i serien, men her er det mye å lese om likevel om man har likt serien så langt og er interessert i å følge hovedpersonen videre. Sunnivas hverdag som tjenestejente er ikke enkel, og livet hennes har ikke blitt som ventet. Hun står alene og må kjempe for seg selv og for gården Elvestad som hun var odelsjente til, før pesten kom. De forskjellige skjebnene som vi får lese om gjennom bikarakterene er også interessante, og skildres både på godt og vondt. Jeg har virkelig falt for denne serien! Både den spennende, historiske tiden, blandingen av hverdagsliv (og ikke minst hverdagsslit!), overtro, dramatiske hendelser og de små glimtene av vennskap, varme og gode følelser som også er til stede, som trer frem gjennom et solid men likevel lettlest språk. Alt dette treffer blink hos meg, og spesielt liker jeg at serien er realistisk og også inneholder ubehagelige detaljer enkelte ganger. Man kan grøsse og synes enkelte ting er ubehagelige kanskje, men det var nå sånn det en gang var. Selv om middelalderen og tiden etter svartedauden er både vanskelig og farefylt, noe Sunniva får oppleve på kroppen, er det da småting å glede seg over også. Og med så mye død, motgang og skuffelser som hun har møtt til nå, så bør vel det kanskje borge for annerledes handling etterhvert? Jeg er i alle fall spent på utviklingen videre, som alltid. Avslutningen på denne boka lover nye forandringer og et helt annerledes kapittel i Sunnivas liv, samtidig som boka avsluttes rett før en vanskelig prøve som Sunniva må gjennomføre, på årets farligste natt. Tittelen på boka kunne forsåvidt godt vært en annen side den handler om hva som skjer før selve Lussinatten. |
![]() Karakter: ![]() Lest: 2. - 3. januar 2010 Neste bok: Snø over galgebakken Forrige bok: Skjebnespill Boka kan kjøpes her:
| |