Markedsdager Flammedans 33, Jane Mysen		Cappelen Damm, 2010 ISBN: 978-82-02-32158-1 254 sider
Ungene er fascinert av lirekassemannen og apen hans, men det er ikke bare artister og salgsfolk som dukker opp på martensdagene. Brennevin og hat ulmer i årene på enkelte, og menn Anna er glad i, ser døden i hvitøyet. Samtidig utspiller det seg et drama som får hjertet hennes til å blø. Anna stirret på Abigail. - Oda er min datter. Hun er barnet som forsvant fra mitt hjem for fire år siden. Abigail ristet på hodet. - Mennesker kan være like, uten å være i slekt. - Har du en fødselsattest som beviser at hun er datteren din? Annas røst hadde fått en hardhet i seg som ikke hadde vært der tidligere. Abigail reiste seg. - Jeg finner meg ikke i slike beskyldninger. Hent Oda! Vi reiser med en gang. Markedsdager preges av sorg, flere vanskeligheter som må overvinnes og gryende håp eller frykt forbundet med framtiden. I starten av boka knøt det seg litt i magen mens jeg leste. Både fordi en epoke nå brått er over idét en "gammel" og kjær karakter dør, men også av spenning på grunn av konflikten med barnet og usikkerhet rundt hva som vil skje videre. Akkurat den historien har, gjennom en langsom, men likevel stødig oppbygging mot det avgjørende møtet i forrige bok, vært en av de sakene jeg har vært mest nysgjerrig og spent på helt siden starten av konflikten. Den har absolutt vært verd tålmodigheten. Det skjer mye forskjellig i boka utenom hovedsaken også, og interessen holdt seg oppe fra første til siste kapittel gjennom flere av de ulike kapitlene i boka. Brå forandringer for utvikling og ny handling, mens noen uløste saker går over i neste bok og lokker oss til å lese videre. Gjensyn med "gamle kjente" blir det også, og det er jo for det meste koselig å lese om. Bøkene har en egen varme i seg i skildringene, og det er lett å engasjeres. Jeg har blitt veldig glad i serien og karakterene som befolker den! Jeg håpet på en cliffhanger av det slaget vi får servert på siste side etterhvert som jeg leste meg mot slutten, så den skuffet heller ikke. Timingen er ikke tilfeldig, og dette skjerper jo spenningen enda mer før neste bok. Nå er det bare å glede seg til å få lese videre, og krysse fingrene for at alt ordner seg til det beste. Jeg sitter igjen med noen tanker om hva som vil skje og hvordan ting kan løse seg, så det skal bli moro å se om mine antagelser stemmer eller ikke.		Karakter: Lest: 24. - 25. februar 2010 Neste bok: Høstvind Forrige bok: Livsveven Boka kan kjøpes her: