Sist oppdatert: 4. desember 2009 | |
Serier som ennå utgis:
Storgårdsfolk - Eva J. Stensrud 
En serie som har gått i mange år, og som jeg har blitt veldig glad i. Storgårdsfolk har en hovedperson som jeg liker godt, bøker som det hele tiden skjer noe i og en forfatter som har en utømmelig fantasi! Personbeskrivelsene er utrolig gode og troverdige, bøkene engasjerer meg og handlingen blir sjeldent forutsigbar. Jeg har vel faktisk ikke noe negativt å si om denne serien... Det eneste jeg kan komme på i farten var én spesiell hendelse som jeg synes ble trukket ut alt for lenge i over flere bøker, før det skjedde noe. Men jeg skal ikke røpe noe for dem som ikke har lest serien før, jeg vil bare anbefale den videre om man liker slike gårdsserier.
I bok 30 gjør forfatteren dessuten et grep som er veldig vellykket - hun lar neste generasjon på gårdene ta over mye av handlingen. Dette gjør at vi får nye hovedpersoner, nye intriger, nye forelskelser og konflikter å følge - samtidig som vi også får lese om de kjære, "gamle" personene vi har fulgt i mange bøker allerede, men litt mer i bakgrunnen. Dette sikrer at det ikke blir drøvtygging på mye av det samme, siden det skaper nye situasjoner og nye personer å bli glad i (eller å gremme seg over for den del!). Storgårdsfolk holder fortsatt koken etter over 40 bøker, og det virker som om forfatteren ennå har mange ideer igjen å bruke. Det verste jeg vet er serier som trekker ut lenge, og som ikke har annet enn tynn handling og fyllstoff igjen til slutt. Men det gjelder ikke denne serien.
Man skal ikke dømme bøker på grunn av utseende heller, men flere av forsidene på Storgårdsfolk er utrolig vakre og forseggjorte, noe som ikke akkurat minker på leselysten.
Tre søstre - Bente Pedersen 
I Bente Pedersens nyeste serie følger vi tre "hjertesøstre" - Storgårdsdatteren Ingrid, tjenestejenta Stina og samiske Aile. Størstedelen av handlingen foregår i Målselvdalen, men vi får også lese om ting som skjer i Tromsø, og på stedene samejenta Aile ferdes på sommerbeite og vinterbeite.
Den røde tråden i serien er den handlingen i barndommen som binder sammen de tre hjertesøstrene, som vi i bok 1 og i bøkene som følger får små hint om. Flere ting som skjer senere knyttes til denne episoden fra barndommen, som de har sverget å holde for seg selv.
Bøkene er fulle av kjærlighet, slit og strev, fødsel og død, overnaturlige hendelser, dagligliv, ulykker - ja, det meste. Bente Pedersen skriver utrolig solid og godt, og bøkene er flotte både når det gjelder spenning og språk. Forfatteren er dessuten veldig flink til å skape levende personer, som man enten liker, misliker eller irriterer seg over, fascineres av og som skaper undring. Og som man mer enn gjerne følger i bok etter bok. Enkelte av cliff-hangerne i slutten av bøkene er så utspekulerte og nervepirrende at man gjerne skulle ha kastet seg over neste bok med én gang, om det hadde vært mulig.
En annen ting som er litt morsomt med serien, er at vi møter igjen flere av personene vi leste om i Bente Pedersens forrige serie, Huset Arent. Et fint gjensyn, det er jo litt artig å få følge dem litt videre i denne serien, selv om de er bipersoner.
I skrivende stund er det utgitt 27 bøker i serien, og den er fortsatt like spennende og overrasker stadig med sin uforutsigbarhet og utvikling som ofte snur ting på hodet. Forhåpentligvis er det mange, mange bøker igjen i serien før siste punktum blir satt.
I krig og kjærlighet - Else Berit Kristiansen 
Serien I krig og kjærlighet handler om ungjenta Kristin og hvordan hun opplever krigsårene i Norge, etter 9. april 1940. Tyskernes okkupasjon av Norge gjør at de etterhvert blir en stor del av dagliglivet for folk i Trysil, og flere får snudd livene sine opp-ned. Selv ser ikke Kristin med blide øyne på dette og håper på et fritt Norge igjen, og dermed er det duket for flere vanskeligheter og konflikter. Hun er nemlig forelsket i Jan Bjørnstad, og familien hans er tyskervennlige...
Forfatteren skriver utrolig bra, jeg liker skrivestilen hennes og handlingen er variert med stadig små og store konflikter som driver den videre. Siden dette er en krigsserie så er det jo en fordel å ha en liten interesse for krigsårene på forhånd, eller i det minste ikke ha noe imot å lese om dem. Men serien handler ikke bare om krigen heller, det er også med en del om hverdagslivet, samhold og familiebånd, personlige problemer, følelser og utfordringer. Hat og sjalusi, kjærlighet og vennskap. Jeg syns i alle fall dette er en veldig spennende tid å lese om, og gjennom bøkene får man et innblikk i hvordan krigsårene artet seg for vanlige folk på både godt og vondt. Handlingen hentes heller ikke kun fra Norge, litt ut i serien får vi også lese om forholdene i Tyskland.
Andre verdenskrig er en tid som er forbundet med sterker følelser, og det synes jeg kommer godt til syne i bøkene. Researchen er også god og bøkene virker troverdige når det gjelder historiske fakta og beskrivelser.
I skrivende stund er det utgitt 18 bøker, og serien holder fortsatt på interessen min.
Livsarven - Ann-Christin Gjersøe 
Livsarven er en serie jeg har hatt mye glede av, fra første bok ble utgitt sommeren 2006. Serien handler om Abelone, søsteren Ellen og søskenbarnet deres Blanche. Første bok starter midt i en dramatisk fødsel en kald vinterdag i 1881, der Abelone må være fødselshjelper for moren og også være husfrue på gården i den hektiske førjulstiden. Men fødselen er ikke den eneste dramatiske hendelsen som kommer til å ramme familien...
Jeg er veldig glad i bonderomantikk og gårdsserier. Jeg har allerede nevnt Storgårdsfolk som en av mine seriefavoritter, og Livsarven er nok et eksempel på en fin og velskrevet serie innen "bondegårds-sjangeren". Selv om den har en del annen handling i andre miljøer også, og med forgreininger til blant annet Danmark etterhvert. Den står støtt på egne bein og skiller seg ut, den har et veldig spennende persongalleri og handlingen er utrolig godt komponert. Spesielt i de siste bøkene jeg har lest så avløser de spennende konfliktene hverandre på en naturlig måte, handlingen er uforutsigbar og med flere overraskelser, og det er alltid noe der som pirrer nysgjerrigheten slik at man bare må lese videre.
Siden man veksler mellom å følge Abelone, Ellen og Blanche i hver bok, som alle tre er ganske ulike og har vidt forskjellige liv, så blir det også mye variasjon i hver bok. Handlingen er også variert med tanke på de forskjellige konfliktene som er i fokus, og blandingen med sorg og glede, lykke og ulykke, hat, kjærlighet, dramatikk, hverdagsliv, håp og drømmer er til stede lik de fleste serier. Men ingen slipper unna med bare gode opplevelser, alle får sitt på forskjellige måter i løpet av serien. Og det er noe som gjør historiene som fortelles realistiske og troverdige også. Ingen går igjennom livet med kun solskinnsdager, hverken den gang da eller nå.
På grunn av alt dette blir jeg også veldig engasjert som leser, og jeg gleder meg alltid til hver nye Livsarven-bok som kommer i posten. Det er helt klart et høydepunkt i hverdagen, og hver gang en bok er ferdiglest sitter jeg igjen som en godt fornøyd leser.
Tidligere utgitte serier:
Sagaen om Isfolket - Margit Sandemo 
Denne serien er vel kjent for de fleste vil jeg tro, den har i alle fall vært utrolig populær siden den ble utgitt for første gang på 80-tallet. Sagaen om Isfolket er en flott og fengende bokserie med masse kjærlighet, mystikk, overnaturlige hendelser og vennskap og samhold gjennom en slekt som bekjemper en forbannelse som ligger over dem i flere hundre år. Jeg elsker gåter, mysterier, trolldom, gammel overtro og lignende, og det er det masse, masse av i Sagaen om Isfolket. Dette er nok den aller beste bokserien jeg har lest. Ikke bare fordi jeg liker den så godt som jeg gjør, men også litt fordi det var den første bokserien jeg leste og som vekket interessen min for seriebøker. Sånn sett har jeg mye å takke den for.
Jeg bøyer meg dessuten i støvet når det gjelder fantasien Margit Sandemo har, og for en leseglede hun har spredd med bøkene sine opp gjennom årene!
Siden man følger slekten fra 1500-tallet og frem til 1960-årene (men også med tilbakeblikk til 1200-tallet), blir det naturlig nok en god del karakterer å bli kjent med. Mange er sympatiske og fascinerende og lette å bli glad i, de gjør bøkene og historien levende! Jeg har i alle fall mange favorittkarakterer i denne serien, blant annet Sol, Villemo, Ingrid, Halkatla, Tarjei... Mange!
Naturligvis er ikke absolutt alle de 47 bøkene i denne serien superbøker, det er noen som er litt kjedelige og litt "grå" innimellom også. Noen virker kanskje som litt fyllstoff noen ganger, og kan ikke sammenlignes med de bøkene det virkelig gnistrer av. Men de binder likevel sagaen sammen, og samlet er dette en underholdende serie som vil gi mange timers spennende og trivelig lesing!
Ulveøyne - Trude Brænne Larssen 
Denne serien har jeg fått anbefalt flere ganger, av både kjente og ukjente! Siden jeg hadde noen av bøkene fra den gamle utgivelsen ville jeg vente til jeg hadde serien komplett, derfor tok det mange måneder før jeg fikk tak i dem og kunne begynne på nr. 1. Men da gikk det til gjengjeld unna!
Aldri har jeg vel tidligere angret så mye som jeg gjør nå i ettertid, på at jeg ikke leste serien tidligere! Ulveøyne har vært en helt utrolig fin leseopplevelse. Jeg er veldig glad i å lese om vikingtiden, om treller og storfolk, reiser til vesterled, guder og skikker og alt mulig, så den oppfylte absolutt forventningene mine.
Ulveøyne handler om trellkvinnen Brenni og hennes datter Ulva, som blir født med grå ulveøyne. Gjennom serien følger vi hovedsaklig Ulva og livet hennes som trell, noe som slett ikke var noen dans på roser på den tiden. Siden hun skiller seg ut fra andre med ulveøynene og det kullsorte håret, blir hun både fryktet og hatet. Samtidig er det et spennende persongalleri til stede og det er også et stort innslag av overnaturlighet i serien.
Det jeg liker spesielt godt med Ulveøyne er den uforutsigbare handlingen. Det er sjeldent jeg tar mye feil i mine antagelser og gjettinger om hva som vil skje, som jeg har gjort i denne serien. Men jeg liker overraskelsene og jeg liker å ikke vite hva jeg har i vente bestandig. Samtidig er jeg også glad for at vi får lese om mange forskjellige steder og miljøer i løpet av bøkene, handlingen er variert og veldig dramatisk, og det er utrolig få dødpunkter. Språket er også godt, og jeg liker at flere ord bevisst er skrevet litt "gammeldagse" for å passe inn tidsmessig.
En annen ting jeg merket meg mens jeg leste, var at det knapt nok finnes en eneste hemmelighet eller gåte som skal løses. Det er jo et veldig mye brukt virkemiddel i andre serier for å få lesere hektet og skape spenning, men det finnes nesten ikke her i Ulveøyne (med unntak av en liten ting fra starten av). Spenningen og nysgjerrigheten skapes med andre ting som skjer i Ulva og de andres dramatiske liv, og med de overnaturlige elementene. Det var i alle fall noe som falt i smak hos meg.
Ulveøyen var en såpass god leseopplevelse at jeg nå har den som en av mine største favoritter, og jeg kommer garantert til å lese serien igjen senere.
Teppefall - Kamilla Mathisen & Gro Gravem 
Teppefall er en nåtidsserie der vi følger ungjenta Andrea Verner som flytter fra Nord-Norge ned til Oslo for å begynne på Teaterhøyskolen. Dette har vært en stor drøm for henne, og nå skal hun endelig få realisere den. Opplevelsene står i kø for henne i hovedstaden, og hun forelsker seg i den kjekke politimannen Thorbjørn. Livet ser ut til å smile mot henne, men det viser seg snart at alt ikke er like ukomplisert og trygt som det ser ut som...
Jeg har prøvd meg på noen få nåtidsserier tidligere, men jeg har enten kuttet dem ut eller sittet igjen med inntrykket av at de har vært greie, men ikke noe som har engasjert meg i høy grad over tid eller vært like spennende som serier med handling fra "gamle dager". Det samme kan ikke sies om Teppefall! For en gangs skyld har jeg opplevd at en slik serie kan fenge meg like mye som andre serier. Velskrevne bøker med stadig ny handling, overraskelser, karakterer på godt og vondt, aktuelle tema (naturlig nok), gode beskrivelser av følelser og hendelser, og ikke minst spenning, hemmeligheter fra fortiden og uforutsigbarhet. Man kan aldri føle seg for sikker på hva som vil skje, eller hvordan ting vil utvikle seg. Og det er ikke vanskelig å bli glad i Andrea og bry seg om henne etter hvert som livet hennes går opp og ned i bølgedaler. Leselysten er der selv om bøkene ikke hovedsaklig lokker med mystikk og skjulte evner (selv om det er bittelitt til stede), slikt som jeg vanligvis lett blir bergtatt av i andre bøker.
Det er synd at serien ikke ble lengre enn 14 bøker, men den utviklet seg i alle fall til å bli bedre og bedre, og man kan trygt si at den sluttet på toppen. Teppefall er helt klart den beste nåtidsserien jeg har lest. Og det er vel lov å håpe på at det kanskje kan komme flere serier etter denne...? ;)
Arvesynd - Anne Lise Boge 
Egentlig var det helt tilfeldig at jeg begynte å lese Arvesynd. Etter Isfolket begynte jeg å følge med på noen av de seriene som ble utgitt på den tiden, men siden jeg fulgte med på så få var det lenge å vente mellom hver bok. En dag så jeg nummer 13. i Arvesynd i butikkhylla, og syntes den så fryktelig spennende ut. Siden jeg ikke hadde noe annet å lese på ble det så jeg kjøpte den. Det var jo ikke så lurt siden det var et godt stykke ut i serien, men jeg ble i alle fall så nysgjerrig etterpå at jeg måtte skaffe meg resten også, og begynne på bok 1 og lese meg utover. Moren min ville også lese serien, så etterhvert ble det om å gjøre å være førstemann til å slå kloa i bøkene når de kom i posten! ;)
I Arvesynd følger vi én hovedperson, Mali, og hennes familie og liv på gården Stornes. Her er det ikke noen overnaturlige innslag, men hverdagsliv og livets små og store hendelser som beskrives - uten at det blir kjedelig! Mali opplever mye vondt, men hun møter også den store kjærligheten og har gode stunder i livet sitt også. Jeg liker veldig godt å lese om hvordan det var i gamle dager, jeg synes det er mye mer spennende enn å lese nåtids-bøker. Karakterene i serien er personer du blir glad i og knytter deg til, bøkene er spennende og dramatiske og lett å leve seg inn i. Anne Lise har en fin og særegen måte å skrive på, som gjør at man lett lever seg inn i handlingen og tar del i følelsene som skildres. Dialogen i bøkene er skrevet på dialekt, noe som gjør dem mer levende for min del. Anbefales på det varmeste.
Inga Svartdal - Torill Thorup 
I Inga Svartdal følger vi hovedpersonen med samme navn. Ingas oppvekst preges mye av en far som holder seg unna henne og ikke akkurat er noen kjærlig farsfigur, og som legger skylden for sin kones død, Ingas mor, på henne. Hun døde nemlig etter fødselen, og dette har faren vanskelig for å tilgi. Inga forelsker seg i Martin på nabogården, men en slektsfeide som har røtter fra før hun ble født gjør det umulig for de to elskende å få hverandre. Inga blir dermed giftet bort til en gammel gubbe, Niels Gaupås, et ekteskap som langt fra er ønsket. Samtidig prøver hun å avsløre fortiden og hva som er grunnen til slektsfeiden, og alle hemmelighetene som omgir henne.
Torill Thorup er utrolig god på å lage fengende hemmeligheter og gåter, og å dryppe små hint og avsløringer utover i hver bok, slik at man bare må lese videre. Helt til man endelig får alt avslørt, og endelig finner sannheten i alt hemmelighetskremmeriet. Kjærlighetshistorien er ikke kjempeoriginal, men spennende er det iallefall! Liker man bonderomantikk, litt umulig Romeo og Julie-inspirert kjærlighet, sterke følelser, dramatikk og spennende handling - så er dette en serie som bør passe bra. Bøkene om Inga Svartdal underholder godt, og som er vanskelig å legge fra seg om man først har begynt å lese.
Amulettens kraft - Ellinor Rafaelsen 
I Amulettens kraft følger vi en slekt fra år 1902 og fram til år 2000. Det er dermed forskjellige hovedpersoner vi får lese om etterhvert, og det gode med at man følger en slekt på den måten er jo at det da er mindre sjanse for at det blir gjentagelser og treg handling, at man går lei av hovedpersonen og slike ting. Dessuten er det jo begrenset hvor mye dramatikk en person kan oppleve igjennom livet også om det skal virke realistisk, så da er det greit med flere personer å spre handlingen utover på. De blir jo uansett bundet sammen av slektskapet og via amuletten som følger dem nedover slektsleddene. I serien kan det meste skje, og det er ikke bestandig det går bra heller...
En fin ting med denne serien er at Ellinor Rafaelsen også tar opp aktuelle ting i den tiden hun skriver om, for eksempel taternes vanskelige situasjon på starten av 1900-tallet og hvordan det oppleves. Også liker jeg det at serien foregår i flere forskjellige land. Den starter jo i Russland og forflytter seg etterhvert til Norge, men har også handling andre steder i Europa. Kulisseskifter er ikke så dumt, jeg liker i alle fall å lese om andre steder også.
Det er lenge siden jeg har lest serien nå, men om jeg husker riktig så mener jeg at jeg likte de første bøkene aller best. Jeg er ikke så glad i å lese om moderne dager opp mot nåtiden, men serien underholdt likevel bra, og jeg måtte jo få med meg slutten! Siste bok satte i alle fall et godt punktum for serien, slik som en sistebok bør gjøre.
Tilbake til boksiden!
| |