Norsk litteraturhistorie er en samlet og oppdatert oversikt over litteraturen i Norge fra sagaer og ridderdiktning til Erlend Loe og Hanne Ørstavik. Per Thomas Andersen nyleser og revurderer store deler av den norske kanon - så langt det er ønskelig for et verk som også skal være en litteraturhistorisk innføring.
Et av Andersens nye grep er å undersøke forbindelsen mellom litteraturhistorien, estetikkhistorien og idéhistorien. Basert på den grunnholdning at litteratur er kunst, fremheves sammenhenger mellom litteratur, billedkunst og musikk. Mens andre har skrevet litteraturhistorie for å styrke den norske nasjonale identitet, legger Andersen vekt på europeiske impulser. I Norsk litteraturhistorie er modernitetens historie like viktig som nasjonsbyggingens.
Dette er litteraturhistorie der forfatterens tekster, ikke deres biografi, står i sentrum. Viktige forfatterskap blir grundig omtalt og analysert. Kombinert med fyldige beskrivelser av periodetypiske trekk får fortellingen om litteraturen i Norge god dynamikk. Per Thomas Andersen skriver med en tydelig og engasjert fortellerstemme.
Norsk litteraturhistorie åpner med den felles litteraturen vi deler sammen med islendingene; sagaene og eddadiktene fra den norrøne litteraturen. Et sitat herfra kan kanskje stå som et eksempel på oppfatningen mange har om denne tidens diktning? Den norrøne litteraturen er mye mer mangfoldig enn dette, og bildet blir raskt gjort mer fullstendig.Det er et meget spesielt nasjonalpedagogisk perspektiv som har fått oss til å tro at den norrøne litteraturen i det vesentlige består av særnorske fortellinger om Odin og Tor og barske, hedenske vikinger som av og til tok seg fem minutter i herjingene sine for å kvede et mesterverk til lesebøkene våre.
Språket er lettlest, pedagogisk og informativt, og til tross for en del fagutrykk kan boka kan godt leses uten at man har studert litteratur selv. Bruken av fremmedord og begreper burde ikke ødelegge for leseopplevelsen hos vanlige dødelige med litteraturinteresse, selv om det likevel er en fordel å ha noen kunnskaper inne fra før av. Med et ettbindsverk som skal presentere og romme hele den norske litteraturhistorien over flere hundre år, sier det seg selv at omtaler av forfattere og verk ofte er kortfattet for å få plass. Likevel greier forfatteren å blande små og viktige detaljer sammen med større oversiktsbilder i skjønn forening. Hvert periodekapittel innledes med en fyldig omtale av epoken, og litteraturen ses ofte i et tverr-estetisk perspektiv. I stedet for å skrive om flest mulig verk er hovedverk trukket fram og prioritert, det samme med sentrale forfattere med betydning for perioden. Resultatet blir både samlende og oversiktlig.
Kapitlene som handler om 1980- og 1990-tallets litteratur er litt annerledes lagt opp enn de foregående. Her blir ikke forfattere og verk trukket fram og utdypet, men vekten er lagt mer på å antyde tendenser og retninger innenfor litteraturen. Disse settes som tidligere i boka inn i sammenheng med strømninger i resten av samfunnet, og eksempler på verk og forfattere nevnes kort for å illustrere dette. Et klokt valg av forfatteren, i og med at det er vanskelig, for ikke å si umulig, å ha et historisk perspektiv når man skriver om sin egen tid. Man kan for eksempel ikke si for sikkert hvilke av dagens populære forfattere som fortsatt kommer til å være sentrale om 50 eller 100 år. Vurderingene er her mer forløpige enn hva som er tilfellet med den eldre litteraturen.
Noe direkte sammenligningsgrunnlag har jeg naturlig nok ikke siden jeg ikke har lest andre litteraturhistorieverk tidligere, men inntrykket jeg sitter igjen med etter endt lesing er av å ha fått presentert et spennende og variert utvalg gjennom flere hundre år over bøker og forfattere som har hatt betydning tidligere og som "har holdt seg" helt inn i våre dager. En ting jeg angrer på i ettertid er at jeg ikke hadde en notisblokk ved siden av meg mens jeg leste, der jeg kunne ha skrevet opp de verkene som jeg ble nysgjerrig på og fikk lyst til å se mer på. Mange av forfatterne som nevnes har jeg hørt om tidligere gjennom vanlig skolegang eller underveis i studiene, men det er svært få jeg har lest noe særlig av. På dette punktet gav boka mye inspirasjon og lyst til å bli bedre kjent med vår norske litteraturarv.
En solid litteraturhistoriebok som kan være til både inspirasjon og nytte (spesielt for oss studenter!), et verk som fortjener en plass i bokhylla om man er interessert i norsk litteratur og vil vite mer.
|
|

Karakter:

Lest:
2. mai - 22. juni 2010
Boka kan kjøpes her:
|