På flukt
Heksejakten 1, Ellinor Frantzen
Schibsted, 2007
ISBN: 978-82-516-3024-5
252 sider
I Lenes liv var det bare én mann, og hun kjempet en hard kamp mot en lunefull skjebne og maktglade herskere for å få ham...

Lene Bjerke og Ottar Raume vokser opp sammen på Veøy utenfor Molde. Ottar er hittebarn og blir oppdratt av prestene Olav og Laurentius, mens Lene bor sammen med moren sin, som er enke. Da flammene fra religionskrigene i Europa når den vakre Romsdalsfjorden, prøver den nidkjære og tilsynelatende fromme Laurentius å få de to sterke kvinnene brent på bålet som hekser.

Lene og Ottar føler seg tiltrukket av hverandre, men først da de møtes igjen som voksne, våkner en gryende kjærlighet mellom dem. Nå er Ottar livvakt for rikmannen de Freundt, mens Lene er på flukt fra heksebålet i storbyen Bergen...



Ellinor Frantzen har skrevet serien sammen med sin avdøde mann Olav Ottersen, som tidligere har skrevet serien Tidevann (20 bøker på 90-tallet). Serien kommer totalt til å bli på 6 bøker, noe som jeg synes er veldig greit. Da vet vi når den kommer til å avsluttes, og ting og konflikter i handlingen blir ikke trukket ut i det uendelige! Og da er man jo innstilt på at det ikke blir noen lang serie på forhånd også.

Jeg synes den første boka var helt ok. Det var ikke kjempespennende hele tiden med masse dramatikk, eller vanskelig å legge fra seg og ta pauser fra innimellom. Likevel synes jeg det gikk greit å lese, den var brukbar til å slå ihjel minuttene på skolebussen om morgenen eller til å lese noen kapitler i før sengetid. Samtidig er det forskjellige små ting og personer her som pirrer nysgjerrigheten min litt, så jeg kommer til å kjøpe neste bok også og så abbonere på de 4 siste.
En ting som er ganske uvanlig når det gjelder seriebøker er at denne slutter uten den vanlige cliffhangeren på siste side, som nærmest alle seriebøker har. Noe som forsåvidt ikke gjør så mye for min del, jeg kommer til å kjøpe neste bok uansett. Men det hadde ikke skadet med en spennende avslutning heller.

En ting jeg savner mer direkte er å få lese mer om Lenes tanker og følelser, jeg følte ikke at jeg kom helt inn under huden på henne. Men det inntrykket kan jo rette seg opp i neste bok. Kjærlighetshistorien er også litt tam enda, men dette er jo bare første bok da, så vi får se hva som skjer videre nå som Lene og Ottar har møttes igjen... En helt grei 4'er.



Karakter:


Lest:
10. - 12. november 2007

Neste bok:
Anklagen


Boka kan kjøpes her: