Skjebneringen 4, Veronica Varhovd
ISBN: 82-509-4579-4
252 sider
Likevel kan hverken hun eller hennes gamle morfar gi opp kampen, og det blir skjebnesvangert for dem begge...
Kong Olav vil gifte bort Tora til en av sine beste menn - den høyreiste, uredde og trofaste Hjalte. Tora synes ringene hun bærer om halsen blir varme når Hjalte er nær. Men igjen griper skjebnen inn i Toras liv. Hun må flykte hals over hode til tryggheten hos sin mektige frende Dalegudbrand. Hun savner Hjalte sårt, men har innsett at han er borte for godt. Men så en dag står kong Olav i tunet...
Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, er vel et kjent navn for de fleste. I bok nummer 4 om Skjebneringens vandring nedover ætteleddene, får vi lese om en hard brytningstid i Norge. Hedendommen står fortsatt sterkt hos mange, men kongen prøver å omvende folket til å vende seg til Kvitekrist. Og om det ikke går med fagre ord, så bruker han like gjerne sverdet til å overtale dem... Flere i Toras ætt får merke kongens herjinger på kroppen, og selv er hun fylt av et glødende hat.
Gjennom den første delen av boka blir vi kjent med kongen både gjennom historier som fortelles om ham, og senere gjennom hans egen inntreden i handlingen. Mye er kjent for meg fra før, jeg har lest en del om Olav både på fritiden og i forbindelse med at jeg selv er med i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad hver sommer. Det er langt fra en helgenkonge vi her blir kjent med, framferden hans skildres usminket og brutalt akkurat slik det var, og hovedpersonen selv ser ikke med blide øyne på ham heller. Sett bort i fra usikkerheten kongen vekker og en episode med vold, så er spenningskurven i første tredjedel av boka lav. Stemninger, følelser og tanker skildres fortsatt godt, men det er ikke så mye intensitet i handlingen jevnt over. Den lille skriften gjør også boka litt tung å lese. Stort sett gjelder dette for de 2 siste tredjedelene også. Følelser vokser og det blir noen forviklinger, men boka blir ikke like dramatisk som tittelen skulle tilsi.
Boka avsluttes i lik stil som de tidligere bøkene, og jeg vet jo på forhånd at avslutningen bruker å komme brått. Denne gangen føles den litt bråere enn ellers, på grunn av at man ikke får lese om det avgjørende slaget på Stiklestad, men stanser lenge før. Siden hovedpersonen Tora har fulgt kongen i flere år, ville det vært naturlig å ta med dette også. De fleste vet jo hva som skjedde så man blir ikke sittende igjen i uvisshet, men det ville ha vært et bedre punktum likevel for både handlingen og for det store temaet i boka om konflikten mellom hedendommen og kristningen av Norge.
Selv om boka gir et godt innblikk i hvordan Olav reiste rundt og tvangskristnet landet, ble enkelte partier langtekkelige. Kjærlighetshistorien er ok men litt lik de forrige i grove trekk/utvikling, og greier ikke alene å løfte boka.
Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
3. - 4. mars 2010
Neste bok:
En skygge i natten
Forrige bok:
Ravneskrik