Se deg ikke tilbake Karin Fossum		Cappelen, 2000 ISBN: 82-02-20123-3 276 sider
"Han var endelig over den siste dumpen. Nå giret han opp til annet. Det skrapte fælt. Jentungen satt på gulvet i bilen og tviholdt i vogna. En veldig søt liten jente, tenkte han, rød og fin i joggedressen sin, som et modent lite bær. Han plystret en tone og følte seg ovenpå, der han tronte bak rattet i den store bilen med den lille jenta baki. Virkelig ovenpå." En seksårig jente blir meldt savnet. Kort tid etter blir liket av tenåringsjenta Annie Holland funnet i utkanten av den lille bygda hvor alle kjenner alle. Førstebetjent Konrad Sejer er i gang med en ny vanskelig sak. Serien bygd på romanen gikk sin seiersgang over tv-skjermene i høst, med Bjørn Sundquist i rollen som den melankolske og nitidige Sejer. Se deg ikke tilbake ble lest flere ganger etter at jeg kjøpte den i 2000 (noe den også bærer preg av både utenpå og inni), men i årene som fulgte etterpå ble den satt bort og glemt. Den har ikke blitt lest siden 2002 i alle fall, så da var det på tide med en gjenlesning da den ble funnet i en hylle oppe på pikerommet hjemme. Jeg husket det meste av plottet, men en gjenlesning av en kjær bok er jo et hyggelig gjensyn uansett. Åpninga av boka er snikende uhyggelig og man tenker gjerne det verste, men brått skjer en vending og historien føres inn på et annet spor. Sejer og Skarre får en vanskelig sak å løse i drapet på ungjenta Annie Holland. En svært tragisk sak - ikke bare på grunn av offerets unge alder, men også fordi hun var svært godt likt av alle og ingen kunne se for seg at det skulle skje akkurat denne flotte og ordentlige jenta noe. Sejer må grave i fortiden for å finne svar, og etter hvert spas også en annen trist sak opp... Karakterene er interessante og er menneskelige - de kunne ha vært oss selv eller noen vi kjenner. Dette er helt vanlige mennesker som brått befinner seg i situasjoner de ikke takler eller velger galt i, og vi ser hvor kort den avstanden og skillet mellom liv og død kan være noen ganger. Samtidig er ingen tvers igjennom onde, alle har de noe sympatisk ved seg som gjør at vi kan identifisere oss ved dem og skjønne hvorfor, selv om vi fordømmer handlingene i utgangspunktet. Dette er vel noe av det jeg liker best ved Karin Fossums bøker, og som jeg synes er styrken i dem. Det er alltid realistiske karakterer og scenarioer. I tillegg har jeg sansen for eldre, litt innesluttede og særegne menn som etterforskere. Akkurat som Konrad Sejer, eller Erlendur i Arnaldur Indriðasons bøker for å nevne et annet eksempel. Sejer er nok en av mine favorittetterforskere. En velskrevet og fengslende krimbok selv om den ikke dirrer av spenning hele veien. Det trenger den heller ikke siden den har nok av andre kvaliteter, og mot enden av den topper spenningskurven seg likevel igjen idet avsløringen dukker opp. De aller siste sidene er i tillegg lik åpningssekvensen, og rammer inn selve kriminalsaken. Uroen fra de første sidene slipper ikke helt taket etter disse setningene, selv om det ikke skulle være noen grunn til å føle slik. Men det er kanskje meningen også...?		Karakter: Lest: 5. juli 2010 Les også: Svarte sekunder Natt til fjerde november Drapet på Harriet Krohn Elskede Poona Jonas Eckel Brudd Den som elsker noe annet Den onde viljen Boka kan kjøpes her: (Annen utgave)