Song for Eirabu er ei soge om tre kongerike, to unge søstrer og ein spådom om verdas ende.
Sverdet kom ikkje rett mot henne, men skrått og til sida, og Berghittes sverd skar inn mot hofta hennar. Ho såg auga til søstera lyse, og eit smil breidde seg. Triumfen var for stor og krevjande, Berghitte lét han overdøyve sansane ein augneblink for lenge, og i det same fekk Ragna pressa sitt eige låge sverd kort og utan omsveip rett opp mot mageskinnet på Berghitte. Om tresverda hadde vore blanke stålsverd, ville Ragna no blødd farleg og sviande frå sida.
Berghitte ville vore død.
Psykologen og debutanten Kristine Tofte (f. 1970) har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar. Den einskilde si forståing av sanning, ansvar og fridom blir avgjerande for både dei nære relasjonane, den storpolitiske kampen og dei mytologiske skapnadene sitt spel om verda.
Selv om det kanskje ikke kommer så godt frem her på boksiden siden jeg for det meste anmelder seriebøker og "vanlige" romaner, så er jeg veldig glad i å lese fantasy. Jeg har bare ikke rukket å prøve så mange bøker eller forfattere ennå, tiden strekker ikke til bestandig og det blir oftest til at jeg leser de bøkene jeg allerede har stående nedstøvet i bokhyllene. Men jeg er sjeleglad for at jeg kjøpte og tok meg tid til å lese Song for Eirabu, fristet som jeg var etter å ha lest mange lovord og gode anmeldelser rundt om på nettet i forkant. Og mye av fristelsen kan designet utenpå ta æren for også. En nydelig bok!
Noen ivrig nynorskleser er jeg derimot ikke, og jeg leser maks 1-2 bøker på nynorsk i året. Likevel er det umulig å ikke bli dratt inn i historien og dermed raskt glemme hvordan den er skrevet. Språkdrakten kler boka på en fortreffelig måte siden handlingen har en gammelmodig tone, og dette er vel første gang jeg virkelig har blitt overbevist om at nynorsk faktisk kan være vakkert å lese. Etter et par kapitler ville det ha føltes rart ut om boka hadde vært skrevet annerledes, man blir raskt vant til målformen. Men jeg savner en ordliste som kunne forklart en del av de gammeldagse og uvanlige ordene og begrepene som finnes her, ikke alle var like lett å forstå eller tenke seg til.
De to søstrene Ragna og Berghitte har drømmer og tanker om voksenlivet, og de får to helt forskjellige skjebner da de forlater hverandre og barndomshjemmet hver for seg. At vi følger to kvinnelige hovedpersoner er også en drivkraft og gjør lesingen mer lokkende. Persongalleriet er stort og mangfoldig, og små enkeltpersoner og skjebner veves sammen til en storslått fortelling. Mytene, sagnene, spådommene, hemmelighetene, gåtene og historiene ligger lag på lag utenpå hverandre akkurat som en løk, og avdekkes etterhvert som man leser boka og får vite (og skjønner) mer og mer. Boka baserer seg på norrøn mytologi og har man kjennskap til den kan man kjenne igjen mye, men samtidig har forfatteren diktet opp, forandret, lagt til og gjort Eirabu til noe unikt og sitt eget.
Boka inneholder også 2 kart, noe leserne vil være takknemlig for (jeg brukte dem i alle fall flittig!). Det blir en del steder, riker, land og øyer å holde styr på etterhvert. Det samme gjelder mytologien, gudene og skapningene også, selv om jeg følte at jeg hang noenlunde bra med hele veien. Men dette er nok en bok som bør leses minst én gang til om man vil ha hele bildet klart for seg. Eller rettere sagt; de bildebitene som til nå har blitt vist frem. For her er det mye skjult og mye å glede seg til ennå!
Song for Eirabu fra debutanten Kristine Tofte er en solid, velskrevet, fengende og flott historie å leve seg inn i. Det blir hardt å vente i 2(?) år før neste bok kommer!
|
|

Karakter:

Lest:
31. juli - 3. august 2009
Boka kan kjøpes her:
|