Vergeløs Sagaen om Sunniva 6, Liv Almendingen		Cappelen Damm, 2010 ISBN: 978-82-02-32507-7 254 sider
En ny dreng kommer til gårds. Samtidig oppdager Sunniva at Marte er forsvunnet, og trygler Agnes om å bruke de synske evnene sine for å finne henne. Like etter blir en skjøge funnet død og ille tilredt, og så enda én. Frykten griper om seg blant Oslos innbyggere. Hvem er det som står bak denne ondskapen - og har de grufulle hendelsene noen sammenheng? Sunniva blunket mot tussmørket og tvang seg til å gå forsiktig innover i naustet. Det luktet fisk og fett tauverk, og noe annet, emment. Var det blod? "Er det noen der?" ropte hun lavt, og myste mot en dynge ødelagte ruser. Blikket hennes gled videre. En brukken båtshake lå støttet mot en bunt tauverk. Hva var det som stakk opp bak repet? Blodet hennes frøs til is. Det var en menneskehånd! Etter slutten på forrige bok prøvde jeg å bruke de små grå for å finne ut hvordan Sunniva kunne klare å komme seg ut av knipa, og jeg så veldig fram til å få svaret da jeg begynte å lese Vergeløs. Jeg visste jo at noe ville skje - ellers hadde ikke Sunnivas saga blitt spesielt lang - men ikke akkurat hva og hvordan. Jeg synes også denne boka er variert og god. Sunniva oppholder seg på samme sted fremdeles, så noen ting fra forrige bok blir med over i denne også. Og det er jo greit, alt trenger jo ikke å være nytt hele tiden, og jeg liker å lese om livet hennes slik det er nå og sammen med de karakterene hun omgås. Samtidig flettes det inn ny uhygge og spenning, med en spesiell sak som skaper frykt og sprer død i Oslo. Syner, forvarsler og helbredende krefter er også til stede. Og Sunnivas liv forandrer nok en gang retning... Vi får også her lese noen kapitler ut i fra Anders' og Ragnhilds liv, og selv om det er Sunniva jeg er mest nysgjerrig på, så bidrar de andre kapitlene til en bredere og mer innholdsrik handling. Dessuten synes jeg ikke det er noen dødpunkter, det skjer noe hele tiden! Det er alltid driv framover mot noe, selv om ikke alt nødvendigvis avsløres eller avgjøres med det første. Noen saker må man vente på, som f.eks. Sunnivas kamp for å prøve få tilbake gården. Men det sikrer jo igjen at man har noen langsiktige lesemål også, og ikke bare korte. Igjen imponeres jeg også av detaljrikdommen i bøkene, når det gjelder tidstypiske ord, bruksgjenstander, kunnskap og lignende som skrives inn og gjør middelalderen levende mellom boksidene. Her er Sagaen om Sunniva i en klasse for seg. Avslutningen er ikke helt uventet, men den er nervepirrende likevel. Å, måtte det bli mai og ny bok snart!		Karakter: Lest: 31. mars 2010 Neste bok: Hjertemerket Forrige bok: Snø over galgebakken Boka kan kjøpes her: